Du er her: Nyheter » 2019 » September » GVD miniseminar: Vannbårne epedemier - fellestrekk og ulikheter. Mandag 14. oktober

2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019

GVD miniseminar: Vannbårne epedemier - fellestrekk og ulikheter. Mandag 14. oktober

20.09.2019

Mandag 14. oktober er Christen Ræstad klar for for å holde innlegg og innlede til debatt rundt fellestrekk og forskjeller mellom Giardia i Bergen 2004, Cryptosporidium i Østersund 2010 og epidemien på Askøy i 2019 på vårt miniseminar. Sted og tid er Dråpen 20, kl 14.00-16.00.

Miniseminarene lanseres for å overføre kompetanse rundt viktige temaer. Forhåpentligvis leder de til konstruktive diskusjoner på tvers av generasjoner og virksomhetsgrenser blant ansatte i GVD-kommunene, Glitrevannverket og Glitrevannverkets «samboer» Christen Ræstad.

Kunnskapsrike og erfarne kolleger har sagt seg villig til å dele noe av sin kunnskap og innlede om aktuelle problemstillinger, så er det åpent for diskusjon.  

Mandag 14. oktober vil Christen Ræstad dele sine tanker rundt fellestrekk og forskjeller mellom Giardia i Bergen 2004, Cryptosporidium i Østersund 2010 og epidemien på Askøy i 2019.

Pris: Deltakelsen er gratis.

Påmelding: til GVD v/ Ragnhild Leirset innen fredagen 11. oktober til Ragnhild.leirset@glitre.no

Sted og tid: Dråpen 20, kl 14.00-16.00. 

Velkommen!!

Til deltagere: Før miniseminaret oppfordres du til å tenke gjennom følgende spørsmål:

1. Drikkevann  - Naturprodukt eller fabrikkert vare? 

Det kan lages trygt og godt drikkevann av enhver vannforekomst.  NASA gjenvinner urin, Nedre Romerike Vannverk bruker Glomma og Drammensregionen har «uendelige» mengder råvann i Drammenselva eller Drammensfjorden.

Økende mangfold av miljøgifter, økt fokus på «den absolutte trygghet» og nulltoleranse for alle avvik, gjør at drikkevann som et «naturprodukt» kanskje er på vikende front.

Christen mener at denne måten å tenke på er feil, og en nødløsning som Norge ikke bør være bekjent av.

Det beste eksemplet på dette er vannkildene Glitre og Røysjø. På de 45 kvadratkilometrene som er Glitres nedbørfelt, bor det ingen mennesker. Råvannet på 30 meters dyp er friskt, kjølig og trygt hele året. Som ekstra sikkerhet har vi likevel UV, klorering og systematisk og kompetent driftskontroll.

Klausuleringen av Glitre fra 2003 har 17 ulike punkter med restriksjoner for å beskytte vannet. Grunneiere som har mistet rettigheter, har fått erstatning og restriksjonene «tilhører» Glitrevannverket selv, med hjemmel i drikkevannsforskriften og gjennomført ekspropriasjon.

Restriksjonene rundt Glitre har også vært en lykke for friluftsinteressene, med forbud mot hyttebygging og bomveier mot biltrafikk.

Vi bør verne om våre drikkevannskilder, også de som ikke er så godt beskyttet som Glitre, for eksempel Eikeren og Holsfjorden.

Alt kan skje, i nesten alle vannkilder.

Bør vi beskytte eller behandle vannet?  (Forbudt å svare som Ole Brumm!)

2. Er sikkerheten i ledningsnett og høydebasseng for dårlig? 

Ett eneste menneske skiller ut mellom 1 milliard og 10 milliarder tarmbakterier i løpet av et døgn. Selv om vannbehandlingen fjerner 99,99 % av forurensningene, er det rikelige mengder igjen til en epidemi. Siden kontrollen innebærer at det skal være NULL bakterier i en vannprøve, og vannprøvene viser at det er oppnådd, har vi foreløpig ikke teknologi som på null tid kan bekrefte dette i kranene hos alle forbrukere (… og kanskje er det like greit!!)

E.coli er tarmbakterier i fersk avføring fra dyr eller mennesker. Nesten samtlige større hendelser med vannbårne epidemier i Norden har vist gjennom gentyping at det er MENNESKELIG avføring som er årsaken til sykdommene. Det var tilfellet i parasittepideminene i Bergen (2004) og Østersund (2010). På Askøy i 2019 ble det ikke fastslått noen nøyaktig årsak. Hest ble nevnt som kilde, men Christen har sine tvil.

Dersom det skjer en innsuging av kloakk ute på vannledningsnettet, vil dette sannsynligvis være en kortvarig hendelse, der svært få mennesker blir påvirket. Men hvis dette vannet tilføres et høydebasseng, vil det store antallet med sykdomsfremkallende mikroorganismer (parasitter, bakterier eller virus) bli fortynnet i hele bassengvolumet, slik at mange mennesker blir syke.

Høydebasseng blir derfor årsaken til sykdomsspredning, mens den samme innsugingen av forurensning knapt nok vil bli lagt merke til med drikkevannet som den skyldige.         

Derfor: 
Bør vi montere UV på utløpet av alle høydebasseng og på innløpet til kritisk viktige abonnenter som sykehus, pleiehjem og Aass Bryggere (noen av disse har kanskje UV allerede?)

 3. Hva bør være kriteriet for kokevarsel? 

Bergen kommune sender ut kokevarsel på alle større ledningsbrudd med trykkløse vannledninger.

Vi skal være føre-var. Vi skal ta vare på våre abonnenter. Kokevarsel er også en viktig påminning om betydningen av trygt drikkevann. Vi følger Folkehelseinstituttets  anbefalinger når det gjelder funn av bakterier i vannprøver, men hva med skala (1 e.coli kontra 20)? Og hva med hendelser der vi mistenker mulig forurensning (jamfør Bergen)?

Hva bør være kriteriet for kokevarsel?

            

Om Christen Ræstad

Født 1949 og sivilingeniør fra NTH / NTNU innen VA-teknikk i 1973

Arbeidet for: 
Røde Kors katastrofehjelp i Sahara / Sahel og Bangladesh i 1974-75,
6 år i Drammen kommune som leder av vannverket. Dette var i utbyggingsperioden for Glitrevannverket, hvilket ga mange konkrete og viktige praktiske VA-erfaringer.
Eget enmannsfirma siden 1981, og ca 30 år i kontorfellesskap med Glitrevannverket.

Har jobbet med:
Strategisk planlegging, prosjektledelse og teknologiutvikling på oppdrag i Norge, Sverige og Danmark for kommuner, VA-selskaper, myndigheter, forskningsprogrammer og bedrifter.
Nå er han opptatt av å formidle erfaringer til den yngre VA-garde og samtidig plukke opp ny kunnskap og problemstillinger.

Med oppdragserfaringer fra mer enn 100 norske kommuner og VA-virksomheter er Christen ofte en formidler av erfaringer på kryss og tvers av VA-Norden. Han har blant annet vært sentral i kurs- og foredragsvirksomheter for Tekna, Norsk Vann og andre.

 

Godt vann

Samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen
Kommunene i Drammensregionen samarbeider med Glitrevannverket
for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering.

c/o Glitrevannverket IKS,
Fagerlia 30, 3011 Drammen
telefon: 32 25 42 00,
e-post: post@glitre.no

Innholdsoversikt | Personvern For ansatte