Du er her: Lekkasjekontroll | Lekkasjesøk | Lekkasjesøk for dummies

Lekkasjekontroll for dummies

Jakten på lekkasjer deles i 2 faser: grovsøk og finsøk

Grovsøk.

Det viktigste verktøyet for grovsøk er kommunenes inndeling av vannledningsnettet i forbrukssoner. Innen en forbrukssone, som er et begrenset geografisk område, blir alt vann inn og ut mål med sonevannmålere. Særlig nattforbruket innen en sone kan gi en rask oversikt over områder hvor det går mye vann på en tid av døgnet der det skulle gå lite vann. Det igjen gir ett avgrenset søkeområdet med mulige lekkasjer.

Se sonekart!

I de tilfellene der forbrukssonene er for store til å få oversikt kan mobile vannmålere (clamp-on) brukes til å dele opp forbrukssonene i mindre soner. De avgrenser søkeområdet ytterligere og gir en oversikt over hvor vannet går.

Lydloggere er ett annet nyttig hjelpemiddel. Disse plasseres ut i kummer på vannledningen og varsler om det er eller oppstår støy på vannrøret. Om logger varsler støy på vannrøret indikerer det lekkasje og hvor det trengs finsøk. GVD har ca. 350 lydloggere som står fast ute.

Det er dessverre enda ikke etablerte forbrukssoner over alt. Da er eneste mulighet for å avdekke lekkasjer å løfte på kummer for å lytte. Dette er en mye mindre effektiv og mer tidkrevende jobb, så vi er glade for hver forbrukssone som er etablert.

Finsøk.

Når grovsøket har avdekket et område med mulig lekkasje er neste trinn å foreta en korrelasjon. En korrelasjon foretas med en korrelator. En korrelator har 2 mikrofoner som plasseres i hver sin kum. Det legges inn rørdata i korrelatoren siden ulike rørmateriale har ulik lydhastighet. Om en av mikrofonene oppfatter lekkasjestøy (målt i hz) registreres tidsforskjellen til den samme lyden treffer neste mikrofon. Denne tidsforskjellen i tillegg til rørdata, gjør det mulig for korrelatoren å regne ut hvor på røret lyden oppstår, ett såkalt korrelasjonspunkt. Eksempel 22 m fra mikrofon B.

For å være helt sikker på at det er en lekkasje settes siste steget i finsøket inn ved å marklytte over korrelasjonspunktet. En marklytter forsterker all lyd i bakken ca. 20 000 ganger. Lekkasjekontrollør (på bilde Rune Espedokken) kan da høre støyen som lekkasjen genererer.

Lekkasje på privat stikkledning kan bekreftes ved å lytte direkte på vannledningen inne i huset. 

Oppfølging

Når det er påvist en lekkasje, privat eller kommunal, blir det sendt en rapport til kommunen. Den forteller litt hva som er gjort og hvor lekkasjen er. Kommunen har deretter ansvaret for den videre oppfølgingen. Private lekkasjer blir aldri punktpåvist, det blir bare fastslått at det er en lekkasje på stikkledningen og eier får pålegg av kommunen om utbedring.

Ordforklaring:

En forbrukssone er et område avgrenset av stengte ventiler og vannmålere.
En trykksone er et område avgrenset av stengte ventiler, høydebassenger, pumper og reduksjonsventiler.

Lekkasjebilen er lekkasjekontrollørens kontor og arbeidsplass. Her er det orden i sakene! 

GVDs 4 dyktige lekkasjekontrolører f.v Rune Espedokken, Flemming Larsen, Thorsten Schmidt og Jon Henning Haugnæs. 

 

Godt vann

Samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen
Kommunene i Drammensregionen samarbeider med Glitrevannverket
for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering.

c/o Glitrevannverket IKS,
Fagerlia 30, 3011 Drammen
telefon: 32 25 42 00,
e-post: post@glitre.no

Innholdsoversikt | Personvern | Nettstedet er utviklet av Godt Sagt For ansatte