Du er her: Forsiden | Klimatilpasninger og flom

Klimatilpasninger og flom

I forskningssammenheng oppsummeres klimaendringene med beskrivelsen ”Varmere, våtere, villere!”.

Selv om forskerne både nasjonalt og internasjonalt er usikre på mange faktorer, og ikke minst på hvilke av de opplevde ekstremsituasjonene som er resultat av periodevise naturgitte klimasvingninger og hva som er mer varige menneskeskapte klimaendringer, så ser vi følgende tendenser:

  1. Varmere vintre: Avrenningen til Blindevann og andre vannkilder gir økt fargetall på grunn av at periodene med frost er mye kortere enn tidligere vintre.
  2. Sønnavind og høy vannstand: Kombinasjoner av sterk sønnavind gir høy vannstand i Drammenselva opp til Hokksund. Kombinert med flomvannføring i elva gir dette ekstra høy og skadelig vannstand. 
  3. Ekstremvær: Vi må vente oss hyppigere episoder med ekstremvær, definert som mer enn 75 mm nedbør pr døgn. Viktigst for avløpsnettet og vannskader er kortvarige nedbørperioder på under 2 timer med helt ekstreme nedbørintensiteter.  
  4. Erosjon: Ekstreme nedbørsituasjoner øker utvasking med erosjon av jord og forurensende stoffer til vannforekomstene. Vannet blir dessuten så partikkelholdig og misfarget at anvendeligheten til bading og til dels til vanning blir svekket eller umuliggjort. Slike forhold øker også faren for ras og skred, blant annet langs vassdragene.

Situasjoner med ekstremnedbør er en hovedutfordring for avløpshåndteringen i kommunene, både hva angår vannskader, utslipp av forurensinger og overløpsutslipp i forhold til bading, jordvanning og andre viktige brukerinteresser.

De siste årene har det vært milde vintre. Dette har gitt økt avrenning i lange perioder der det tidligere lå snø. Avrenningen fører til utvasking av humus og andre myrstoffer som misfarger drikkevannskildene. Omfanget av dette varierer veldig mye, sannsynligvis på grunn av forhold i nedbørfeltet. 

Flomutsatte områder

Med få unntak kan flom vurderes uavhengig av forhold knyttet til ekstremnedbør som overbelaster avløpssystemene. Skadelige flommer gjelder i praksis høy vannstand i Drammensvassdraget og Lierelva, mens de mindre vassdragene i hovedsak ikke er utsatt for flommer som medfører skader på bygninger. Flom i Lierelva innebærer vann utover dyrket mark der utvasking av matjorda og avlingsskader er konsekvensene. Store summer er satt inn i forbygninger langs Lierelva og andre vassdragstiltak som demper flomvirkningene, herunder reduksjon av utvaskingen av matjord.

NVE har laget gode flomkart (Kart 1.5.1 – 1.5.5) som viser hvilke områder som settes under vann ved flommer med ulike gjentaksintervaller. For 200-årsflommen er det dokumentert at hele Mjøndalen er oversvømmt. Nedre Eiker har iverksatt reguleringsplanarbeid med sikte på hvordan en slik flomsituasjon skal møtes, blant annet med tiltak som skjermer områder mot oversvømmelser.

Ved oversvømmelser utsettes avløpssystemet for store utfordringer. Utløp fra kjellere kan føre flomvannet baklengs inn i bygninger. Pumpestasjoner kan stå så lavt at de oversvømmes og blir ubrukelige.

 

Godt vann

Samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen
Kommunene i Drammensregionen samarbeider med Glitrevannverket
for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering.

c/o Glitrevannverket IKS,
Fagerlia 30, 3011 Drammen
telefon: 32 25 42 00,
e-post: post@glitre.no

Innholdsoversikt | Personvern | Nettstedet er utviklet av Godt Sagt For ansatte