I gjennomsnitt ligger vann og avløpsgebyrene i Drammensregionen på nivå med landsgjennomsnittet. Men det er store variasjoner på gebyrene kommunene i mellom.
Nå kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du vil få oppdatert informasjon om prosjektet direkte eller til din e-post.
Publisert 04.06.2010 av Administrator
2010 | 2011 | 2012 | Mai - Juni - September - Oktober - Desember
30.06.2010
Vann- og avløpsgebyrene (VA-gebyrene) blir hvert år vedtatt av by- eller kommunestyret i den enkelte kommune. Gebyrene gjenspeiler kostnader til investeringer og drift, og skal i sin helhet betales av abonnentene, ref ”Forskrift om begrensning av forurensing”.
Hvordan beregnes gebyret?
Gebyret blir beregnet etter målt eller stipulert forbruk.
Målt forbruk
• Har du installert vannmåler, betaler du etter faktisk forbruk, det vil si hvor mange kubikkmeter med vann du bruker, og hvor mange kubikkmeter du belaster avløpet med. Forbruk av vann = mengden du belaster avløpet med.
• I tillegg betaler du et fastledd (felles for både vann og avløp) for å være tilknyttet et forsyningssystem, på lik linje som for el kraft (kraftnettet).
Stipulert forbruk
• Har ikke boligen installert vannmåler, stipuleres gebyret for både vann- og avløp etter boligens areal.
• I tillegg betaler du et fastledd (for både vann og avløp). Fastleddet er likt enten du betaler for målt eller stipulert forbruk.
Sammenligning av gebyrer
Gebyret du må betale for vann- og avløp varierer avhengig av:
• Prisen på fastleddet
• Prisen for hver kubikkmeter vann du forbruker og prisen på hver kubikkmeter du belaster avløpet med
• Type gebyr; målt eller stipulert forbruk.
I Hurum og Modum har alle abonnenter vannmåler og betaler gebyr etter målt forbruk. I Svelvik og Sande stipuleres forbruket etter boligens areal. For de øvrige kommunene har de langt fleste abonnenter vannmåler.
For å kunne sammenligne gebyrene i de ni kommunene i Drammensregionen, må vi se på gebyret for tre ulike vannforbruk/boligarealer:

Figur 1 Årsgebyr ved ulike vannforbruk
Årsgebyr for en typisk abonnent
Velger vi en typisk abonnent, har denne abonnenten en enebolig, 3-4 husstandsmedlemmer og bruker i størrelsesorden 150 m3/år. Ut fra et slikt forbruk blir sammenligningen mellom kommunene som vist i figur 2.

Figur 2. Årsgebyr etter ”normalt” forbruk (fastledd+mengdeavhengig)
I snitt betaler den ”typiske” abonnenten i vår region kr 7.400,- i året for vann og avløpstjenesten. Dette er på samme nivå som gjennomsnitt for hele landet (kr 7.175,- pr år).
Hvorfor varierer årsgebyret så mye mellom kommunene?
Det totale årsgebyret for Drammensregionen ligger i gjennomsnitt omtrent på landsgjennomsnittet, men det er til dels store variasjoner kommunene i mellom. Årsaken til dette er sammensatt. En kommune med mange vannverk, spredt bosetting tilknyttet offentlig nett og store investeringer siste årene vil ha relativt høye årsgebyr i forhold til en kommune med konsentrert bosetting tilknyttet offentlig nett, og nedbetalte anlegg. Momenter som har stor innvirkning på gebyrene er:
• Antall vannverk og avløpsrenseanlegg
• Vannbehandlingsbehov
• Investeringstidspunkt for anlegg (hvor mye som er nedbetalt)
• Sikkerhet og beredskap
• Antall abonnenter tilknyttet
• Geografi / avstander
Lavere fastledd enn landsgjennomsnittet
Tilknytningsgbeyret har en viss betydning for årsgebyret avhengig av hva som er ”policy” i den enkelte kommune, men utgjør normalt en liten del av kommunens samlede gebyrinntekt. Fastleddet i kommunene i Drammensregionen ligger til dels mye lavere enn landsgjennomsnittet.
Gebyrsatsen henger nøye sammen med fastleddets størrelse, og fordi fastleddet i mange GVD-kommuner er lavt, blir satsen for forbruk (kr/ m3) tilsvarende høyere.
Figur 3. Gebyrsatser
Hva så med fremtiden?
Investeringsbehovet vil fortsatt være stort i årene fremover. I Felles Hovedplan for VA for perioden 2010-21 er kostsnadsutviklingen belyst nærmere. I første rekke er fornyelse av vann- og avløpsledningene hovedutfordringen. Nær halvparten av drikkevannet forsvinner i gamle og dårlige rør, og disse må fornyes i et langt større tempo enn før. Dette betyr at årskostnadene og dermed gebyrene på vann og avløp vil øke i de fleste kommunene fram mot 2021, mens Modum og Øvre Eiker kommuner vil ha små eller ingen endringer.
Trygt og godt drikkevann
• 13 kommunale vannverk
• Alle leverer en døgnkontinuerlig tjeneste; trygt og godt drikkevann- 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
• Alle vannverk har god driftssikkerhet, dokumentert vannkvalitet og døgnkontinuerlig beredskap
• Vann til brannslokking
Rensing av kloakk gir god vannkvalitet i våre vassdrag
• 17 kommunale renseanlegg for rensing av kloakk i de ni kommunene
• Sammen med et nett av ledningsanlegg og pumpestasjoner sørger disse anleggene for at vannkvaliteten i våre vassdrag er god- og som stadig blir bedre
• Avløpstjenesten sørger for å ivareta og rense kloakk i henhold til krav fra myndigheter og lokale målsettinger.
Norsk Juniorvannpris er en konkurranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyere utdanning. Man kan delta med et konkret prosjekt innen vannforsyning eller vannmiljø som gjennomføres individuelt eller i gruppe. Prosjektene kan omhandle vannmiljøspørsmål ut fra temaer fra ressurs til naturvitenskap/teknikk til informasjon og samfunnsvitenskap.
Nærmere informasjon Norsk Juniorvannpris
Publisert 29.09.2010 av Jarle Eirik Skaret
Samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen
Kommunene i Drammensregionen samarbeider med Glitrevannverket
for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering.
c/o Glitrevannverket IKS,
Fagerlia 30, 3011 Drammen
telefon: 32 25 42 00,
e-post: post@glitre.no
Innholdsoversikt | Nettstedet er utviklet av Siteman AS For ansatte