Du er her: Forsiden | Klimatilpasninger og flom

Klimatilpasninger og flom

I forskningssammenheng oppsummeres klimaendringene med beskrivelsen ”Varmere, våtere, villere!”.

Selv om forskerne både nasjonalt og internasjonalt er usikre på mange faktorer, og ikke minst på hvilke av de opplevde ekstremsituasjonene som er resultat av periodevise naturgitte klimasvingninger og hva som er mer varige menneskeskapte klimaendringer, så ser vi følgende tendenser:

  1. Varmere vintre: Avrenningen til Blindevann og andre vannkilder som får økt fargetall på grunn av at periodene med frost er mye kortere enn tidligere vintre.
  2. Sønnavind og høy vannstand: Kombinasjoner av sterk sønnavind gir høy vannstand i Drammenselva opp til Hokksund. Kombinert med flomvannføring i elva gir dette ekstra høy og skadelig vannstand. En ekstrem 200-årsflom vil sette hele Mjøndalen under vann. Ved flommen i juli 2007 var det heldigvis ikke samtidig høy vannstand i Drammensfjorden og vannskadene ble derfor begrenset.
  3. Ekstremvær: Vi må vente oss hyppigere episoder med ekstremvær, definert som mer enn 75 mm nedbør pr døgn. Viktigst for avløpsnettet og vannskadene er kortvarige nedbørperioder på under 2 timer med helt ekstreme nedbørintensiteter der mange kjellere vannskades i løpet av kort tid.
  4. Erosjon: Ekstreme nedbørsituasjoner øker utvasking med erosjon av jord og forurensende stoffer til vannforekomstene. Vannet blir dessuten så partikkelholdig og misfarget at anvendeligheten til bading og til dels til vanning blir svekket eller umuliggjort. Slike forhold øker også faren for ras og skred, blant annet langs vassdragene.

Alle disse og mange andre forhold er på en god og oversiktlig måte omtalt og vurdert i en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-ananlyse) utgitt av Fylkesmannen i Buskerud etter flommen i 2007. ROS-analysen omtaler også forholdet til drikkevann, damsikkerhet, radioaktiv forurensing osv. Konklusjonene i rapporten er at det bare er moderate sårbarheter knyttet til alle disse forholdene i Buskerud. Til tross for en slik konklusjon fremstår situasjoner med ekstremnedbør som en hovedutfordring for avløpshåndteringen i kommunene, både hva angår vannskader, utslipp av forurensinger og overløpsutslipp i forhold til bading, jordvanning og andre viktige brukerinteresser.

De siste årene har det vært milde vintre. Dette har gitt økt avrenning i lange perioder der det tidligere lå snø. Avrenningen fører til utvasking av humus og andre myrstoffer som misfarger drikkevannskildene. Omfanget av dette varierer veldig mye, sannsynligvis på grunn av forhold i nedbørfeltet. Misfargingen måles med fargetall, der drikkevannsforkriften har en grenseverdi på 20 (mg Pt/l). Figuren viser at den mest alvorlige utviklingen har vært i Blindevann der fargen har økt fra omkring 5-8 for 10-15 år siden opp til omkring 17-19 de siste årene. Overraskende nok har nabovassdraget Røysjø ikke en tilsvarende virkning, idet fargetallet her fortsatt er meget lavt på omkring 4-5.

Flomutsatte områder

Med få unntak kan flom vurderes uavhengig av forhold knyttet til ekstremnedbør som overbelaster avløpssystemene. Skadelige flommer gjelder i praksis høy vannstand i Drammensvassdraget og Lierelva, mens de mindre vassdragene i hovedsak ikke er utsatt for flommer som medfører skader på bygninger. Flom i Lierelva innebærer vann utover dyrket mark der utvasking av matjorda og avlingsskader er konsekvensene. Store summer er satt inn i forbygninger langs Lierelva og andre vassdragstiltak som demper flomvirkningene, herunder reduksjon av utvaskingen av matjord.

NVE har laget gode flomkart (Kart 1.5.1 – 1.5.5) som viser hvilke områder som settes under vann ved flommer med ulike gjentaksintervaller. For 200-årsflommen er det dokumentert at hele Mjøndalen er oversvømmt. Nedre Eiker har iverksatt reguleringsplanarbeid med sikte på hvordan en slik flomsituasjon skal møtes, blant annet med tiltak som skjermer områder mot oversvømmelser.

Ved oversvømmelser utsettes avløpssystemet for store utfordringer. Utløp fra kjellere kan føre flomvannet baklengs inn i bygninger. Pumpestasjoner kan stå så lavt at de oversvømmes og blir ubrukelige. Overløpene fører flomvann baklengs inn i hele avløpsnettet.

 

Godt vann

Samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen
Kommunene i Drammensregionen samarbeider med Glitrevannverket
for å sørge for en sikker og god vannforsyning og avløpshåndtering.

c/o Glitrevannverket IKS,
Fagerlia 30, 3011 Drammen
telefon: 32 25 42 00,
e-post: post@glitre.no

Innholdsoversikt | Nettstedet er utviklet av Siteman AS For ansatte